Bryllupsdagen startet med nystekte pancakes, sirup og kaffe levert på døren av room service. Pannekakene var av norsk diameter og amerikansk tykkelse, mens kaffen hadde den mørkbrente karakteren man foretrekker på vestkysten av landet. Camilla og jeg var innsvøpt i Luxor badekåper og føttene var plassert i komfortable Luxor tøfler. Smaken av luksus gav mersmak.

Brudgommen dro sammen med sin venn Erlend til Caesar’s Palace for å barberes og klippes hos Truefitt & Hills. Barbering på gamlemåten, med barberkniv, er omfattende arbeid. Ansiktet ble dekket av varme håndklær og smurt inn med barberolje i flere omganger for å forberede hud og skjegg på det som skulle komme. Ansiktene våre hadde ikke vært så glatte siden pre-pubertale dager.

På samme tid ble bruden sminket og preparert av en stylist som møtte opp og gjorde jobben sin på hotellrommet vårt. Dette sparte Camilla for både tid og stress. Dress og kjole kom levert på døren ferdig dampet og presset. Ingunn bidro med svært godt selskap og moralsk støtte. Da vielsen nærmet seg dro Erlend og jeg tilbake til Luxor for å parkere bilen og dra sammen med kvinnene til Stratosphere Tower.

Camilla brakte med seg kjolen, slik at jeg ikke skulle få se henne i den før selve vielsen. Alle gjestene møtte opp i god tid. Det er strenge sikkerhetskrav for å komme opp til toppen av Stratosphere Tower. Alle måtte gå igjennom samme type metalldetektor som en kjenner igjen fra flyplasser. Heisen, som går 250m rett opp, beveger seg forbausende raskt. Man må bare huske å gjespe underveis for å utjevne trykket i ørene.

Vi hadde sjekket videoer av andre vielser tidligere på internett og hadde således gjort oss opp en mening om hvem vi ønsket skulle utføre vielsen. Danielle gjorde hele seremonien personlig ved å ta utgangspunkt i inntrykket hun hadde av oss fra tidligere samtaler. Både Camilla og jeg hadde store, røde øyne og kjempet for å få sagt våre ekteskapsløfter. Vielsen var naturligvis ikke religiøs, noe som gjorde den desto mer personlig.

En annen fordel med å ha full kontroll over egen vielse, er at man blant annet står fritt til å velge musikk. ”I’ve Got You Under My Skin” med Frank Sinatra satt rammen for et bryllup fjernt fra norske tradisjoner. En annen personlig touch var at brudepiken, Colétte, gikk frem litt før Camilla og strødde roseblader på gulvet. Camilla hadde forøvrig en svært elegant kjole og fremstod som vakrere enn noensinne.

Fotoseansen efterpå ble utført av rundeste, minste mannen vi hadde sett. Camilla så høy ut ved siden av ham. Han var imidlertid både dyktig og rask. 45 minutter efter at vielsen startet, hadde vi rukket å bli tatt bilder av, sett på utsikten og kommet oss ned til limousinen som ventet utenfor. Valget hadde falt på en ”diskret” Hummer stretch limo; en relativt lang og bred sak med plass til opp til 20 personer, med egen bar og skinnsofa. Vi kjørte ned Las Vegas boulevard med Sinatra som bakgrunnsmusikk.

I motsatt ende av the Strip steg vi ut av limousinen og inn på Mandalay Bay til langbord og buffet med utvalgt vin og personlig servitør. Vi var plasssert rett ved vinduene med utsikt til palmer og frodig hage. Utvalget av maten var overdådig og gjestene så svært tilfredse ut. Her ble det taler, skål for brudeparet og forelskede blikk. Med Luxor rett ved siden av var det bare å spasere i samlet flokk til vår Tower premier suite. Der ventet danderte fruktfat, ostefat, snacks, mer drikke og personlige gaver til alle gjestene.

På dette tidspunktet var endelig alle spenninger løst ut og vi kunne slappe av og nyte kvelden. Til tross for en svært diversifisert samling mennesker kom alle meget godt overens og konversasjonene fløt lett. Opptenningen av bryllups-cigaren satt et ypperlig punktum for dagen.

(PS: Flere bilder fra gjestene kommer senere.)