San Diego tok seg langt bedre ut i dagslys, med sol fra skyfri himmel, enn i det begredelige været vi ankom. Hotellet vårt er like i nærheten av Down Town, Old Town m.m. Balboa Park er en enorm park midt i byen. Den inneholder også San Diego Zoo. Det første stedet i parken vi merket oss var The Spanish Village. Som navnet tilsier skal den forestille en spansk landsby. Den ble bygget i 1915-1916 som en foreløpig utstilling til ære for San Diegos spanske bakgrunn. Imidlertid ble utstillingen så populær at den spanske landsbyen har blitt værende permanent i parken.

Neste stopp var The Rose Garden. Det var øyensynlig kun pensjonister, i tillegg til Camilla og jeg, som gikk og gledet seg over rosene og deres utsøkte duft. Det var 2 200 rosebusker fordelt på 178 forskjellige slag. De ulike typene roser hadde helt forskjellig type duft, og da jeg kjente summen av alle blomstene i små vindkast gikk tankene til L’Artisans Voleur de Roses. Navnet betyr rosenes tyv, og parfymen anbefales forøvrig til alle interesserte av begge kjønn.

Ved siden av rosehagen fant vi en kaktuspark. Kaktusene duftet ikke like spennende som rosene, men hadde til gjengjeld de snodigste former. Kaktusparken innbød til gode poseringsmuligheter (se bilder). Rett ovenfor broen til rosehagen lå en uteligger og sov. Skal man først være uteligger, så er Balboa Park et godt sted å være: Det er rundt 20c hele året i San Diego, gratis toalett i parken og mye halvspist mat fra turister rundt omkring.

På vei tilbake fra Balboa Park tok vi ned taket på Mustangen og nøt solen, synet og lydene rundt oss. Kvelden skulle tilbringes i The Gas Lamp Quarter, så vi tok taxi tilbake fra Comfort Inn og inn til byen, slik at også jeg kunne innta noen alkoholenheter. Vi rakk såvidt å stikke innom en Vans-butikk før den stengte. For meg har Vans vært ensbetydende med California i 18 år, så det var stort å endelig entre en slik butikk. Vi fant naturligvis sko til oss begge.

Gas Lamp Quarter dekker mer enn 16 city blocks og kan tilby hundrevis av spesilbutikker og restauranter. De første restaurantene vi fant var langt utenfor vårt butikk. Det var litt artig at TGS Fridays regnes som et billigalternativ her. I Norge kommer man fort over tusenlappen for middag for to i samme franchise. Camilla bestilte en kyllingrett med blant annet ostesaus og potetmos, mens jeg gikk for ribs og reker i Jack Daniel’s saus. Til dessert drakk vi noen enorme margaritas til en hyggelig pris av 25 kr.

Gleden var også stor da vi fant en butikk som hadde spesialisert seg på mer eller mindre sjeldne, klassiske biler. Spesielt artig var det å se en 1981 DeLorean der (bilen som ble brukt i Back to the Future-filmene). En 1966 Lincoln convertible stod også i utstillingslokalet (samme bil som Kennedy ble skutt i).