Som kjent satser vi på å flytte til San Diego om ca.3 år. Det er forholdsvis langt og dyrt å dra hit kun for å gå på visning. Vi benyttet derfor anledningen nå til å bli bedre kjent i byen. Normalt koster det rundt $1 000 000 for hus i de fineste bydelene. Hele nordvest-delen av San Diego County er flott men uoppnåelig.

Imidlertid snudde dette seg med boliglånskrisen som nå er i USA. Ved tvangssalg starter utsalgsprisen på det bankens kunde måtte ha utestående på huset. Samtidig er det så mange hus på tvangssalg at investorer ikke klarer å få kjøpt unna alt. Det betyr i praksis at man kan få en nyere luksusbolig på kysten til samme pris som en to-roms leilighet på Grünerløkka.

Vi dro derfor til Del Mar på boligjakt. Området ser fantastisk ut. Det ligger på en slags ås, med en ”riktig side” med utsikt til Stillehavet og en ”feil side” med utsikt mot motorveier og dalen innover i byen. Uansett side er det her man finner de beste skolene og de roligste og tryggeste gatene.

Efter en bedre lunch på en av Del Mars restauranter og en frappuchino på den fineste Starbuck’s vi har sett, kjørte vi rundt i nabolaget. Crom ville det slik at vi fant et hus som hadde visning nettopp denne dagen. Prisen lå på ca.$900 000. Huset var nesten tre ganger så stort som vårt minimumskrav og beliggenheten (på toppen av åsen) bidro også til å dra opp prisen.

Uansett fikk vi en unik mulighet til å både snakke med megler, huseier og få sett hva slags hus vi i beste fall kunne kjøpe på tvangssalg. Vi fikk mange gode tips om valg av nabolag, hvordan det er å bo i San Diego, finansiering osv. På toppen av det hele er det en nydelig sandstrand i Del Mar som ikke ser ut til å være befengt med for mange turister.

Dagen efter ble strandplaner byttet ut med en ny runde boligjakt. Vi gjorde mer research på nettet og fant et par hus som nærmet seg tvangssalg i Del Mar. Det var mange visninger på søndag. Vi plukket ut et hus som så passe stort ut.

Eierne av huset var tvunget til å selge, men ønsket ikke å flytte ut derfra. De har to døtre, kaniner i hagen og trives godt i nabolaget. Det vil være vanskelig for dem å finne et like stort sted å eie, det blir problematisk å ta med seg kaninene og de vil sannsynligvis ende opp et sted med dårligere skoler for barna.

Dette kan være en spennende investeringsmulighet. En kan kjøpe opp huset og umiddelbart leie det ut til familien. På den måten kan prisen på huset presses ned, og man får med leieboere på kjøpet. Spørsmålet er bare om de er i stand til å betale husleie, når de sliter med å betale boliglånet.