Vi hadde reservert rom på EconoLodge i Glendale i fire netter. Glendale ligger nordøst i Los Angeles, i The San Fernando Valley. Bydelen er praktisk plasser rett øst for Hollywood, sør for Burbank (filmstudioer) og vest for Pasadena (pent, ”gammelt” område). Vi befinner oss også langt unna den fattige, sørlige delen av LA som er plaget med en del gjengslagsmål.

Første destinasjon i LA ble The Getty Center. Det er en enorm bygning dedikert til bevaring av kunst. Det er også en egen forskningsenhet integrert i bygget. Samlingen består hovedsakelig av skulpturer og malerier fra Europa. Renessansen er meget godt representert. Senteret har mange legendariske nederlandske og italienske verker. Det er også et eget Rembrandt-rom på Getty Center. Dette har skapt enkelte heftige diskusjoner med europeiske muséer. På den ene siden har Getty Center bevart svært verdifulle kunstverk på en trygg måte, samtidig ønsker Italia, Nederland med flere nå å få tilbake ”sine” klassiske malerier og skulpturer.

Det som bergtok oss minst like mye som kunsten, var utsikten fra The Getty Center. Senteret er plassert høyt oppe i bakkene ved Interstate 405. Man parkerer i et 7 etasjers parkeringshus for så å ta en egen bane opp til selve senteret. En kan se utover hele Los Angeles (eller i det minste så langt øyet rekker og sikten tillater. Mot vest ligger Malibu, Santa Monica og Venice, og mot sør er det milevis med palmetrær, boliger, butikker og neonskilt.

Senteret stengte klokken 6 om kvelden, så vi hadde fortsatt tid til en liten roadtrip. Vi kjørte Sunset Boulevard ned mot sentrum. Veien førte oss til Beverly Hills, hvor alle husene var i millionklassen (i $ selvfølgelig) med porter og overvåkningskameraer ved inngangen. Videre kom vi til Rodeo Drive. Dette er en av verdens dyreste handlegater; Chanel, Bvlgari, Cartier, Louis Vuitton osv osv dominerte. Det er ikke så viktig å sette noen pris på varene her. Dersom du må spørre hva det koster, har du sannsynligvis ikke råd til det uansett.

Vi fortsatte nedover i Down Town. Der kjørte vi gjennom både China Town og Korea Town. Vi har aldri sett så mange sushi-restauranter på ett sted før! Oppmuntret av kjøreturen hittil lot vi oss friste til å ta en snarvisitt til Santa Monica Beach. Vi håpet å få se solnedgangen der. Dessverre ble vi først hindret av trafikk og derefter av overskyet vær.

Til tross for dette var det godt å være ute på piren i den friske sjøluften. Forøvrig er piren av voksen størrelse; den har plass til flere butikker, restauranter, spillehall, berg- og dalbane, parishjul og endog en liten politistasjon. Vi spilte en omgang flipper og spankulerte bort til den meksikanske baren ytterst på piren. Der fylte vi på med en meget velsmakende forrett for to (som var stor nok til at vi ikke behøvde å bestille mer mat den kvelden) og et par margaritaer.

Det skulle vise seg at det var lettere å finne veien frem enn å kjøre tilbake. Jeg rotet rundt en stund for så å oppdage at jeg hadde kjørt i ring. Til slutt måtte jeg innse nederlaget og kjøpe et kart. Vi oppdaget da at jeg hadde kjørt på riktig vei, men i feil retning. Det forklarte hvorfor vi aldri kom oss til Interstate 5 ved kjøring fritt efter hukommelsen! Nu gikk alt så meget bedre, og vi kom oss omsider tilbake til motellet.