Vi likte Santa Monica Beach så godt at vi bestemte oss for å dra dit igjen på dagtid. Denne gangen var det skyfritt og god sikt. Vi leide oss sykler for en time, slik at vi også kunne få sett Venice Beach (like nedenfor Santa Monica Beach). Langs stranden er det en egen vei for syklister, med to filer. Fotgjengere har også sin egen vei. Dette gjør det uproblematisk å bevege seg rundt på to hjul.
Santa Monica Beach er den pene, turistvennlige delen av stranden. Venice Beach er full av freaks, tatoveringssjapper, skateboard-butikker og ymse boder. Sistnevnte var naturligvis det morsomste stedet å oppolde seg. Timen med sykkel forsvant raskt. Vi returnerte syklene ved Santa Monica Pier og ankom Bubba Gump Shrimp Company med store forhåpninger.
De som har sett Forrest Gump husker antakelig forretningsideen: «shrimp is the fruit of the sea. You can barbecue it, boil it, broil it, bake it, saute it. Dey’s uh, shrimp-kabobs, shrimp creole, shrimp gumbo, pan fried, deep fried, stir-fried, there’s pineapple shrimp, lemon shrimp, coconut shrimp, pepper shrimp, shrimp soup, shrimp stew, shrimp salad, shrimp and potatoes, shrimp burger, shrimp sandwich. Th-that’s about it.»
Dessverre kom det et strømbrudd av alle ting et kvarter før vi skulle spise. Vi vandret hungrige rundt på piren i påvente av at strømmen skulle komme tilbake. Muscle Beach ligger rett ved siden av, så det ble mulighet for chins og dips før mat. Omsider så vi at det ble liv i pariser-hjulet igjen. Imidlertid ville ikke restauranten slippe inn nye gjester før de hadde fått ”all details together”. Til slutt gadd vi ikke mer, og spaserte videre til Ocean Seafood.
Vi har bestemt oss for å spise minst ett gourmet-måltid i USA. Restauranten levde opp til forventningene. Camilla spiste en type flatfisk, mens jeg gikk for en medium rare tunfisk. For første gang på turen ble vi faktisk servert passe store porsjoner. Smaksrikdommen og kompleksiteten var stor, og hvitvinen fra Oregon passet perfekt til. Til dessert ble det en Santa Monica Iced Tea til Camilla og en Rolls Royce Margarita til meg.
7 kommentarer
Comments feed for this article
juni 13, 2008 kl. 10:02 PM
Elin
Drømmer meg bort mens jeg lester de to siste postene! Men den siste tallerkenen med mat, er det også fisk? Det så uansett veldig godt ut!
Forøvrig var det noen vakre bilder av deg i det røde antrekket, Camilla :)!
Kos dere masse på neste del av reisen. Jeg gleder meg til å følge Terjes penn videre og jeg gleder meg enda mer til jeg en gang får besøke landet selv!
juni 13, 2008 kl. 10:03 PM
Elin
PS: Jeg gleder meg veldig til en av postene omhandler Santa Barbara *ler*
juni 14, 2008 kl. 8:11 AM
Gørill
Må bare si meg enig med Elin her ja :)
Men jeg savner ett bilde av en av dere forran bilen dere kjører med da, eller har jeg misset ett bildet tro?
Og jeg og gleder meg til å følge Terjes penn vidre!
Terje, du skriver flott må jeg si :)
juni 15, 2008 kl. 1:38 PM
Ola Stensson
Rolls Royce Margarita låter ytterst lockande. Själv köpte jag häromdagen svensk whisky! Nej, jag skojar inte. Den heter Mackmyra och är fasligt dyr, men fullt drickbar.
Svenskt vin vill nog ingen ha.
juni 15, 2008 kl. 8:00 PM
Unni
Enig med Elin. Du kler det røde antrekket. Bildet med sykkelen er flott : )
Regner med at dere ikke har mistet lysten til å flytte til USA etter dette : \
juni 16, 2008 kl. 11:54 PM
thorswold
Takk for kommentarer! Gørill- bilde av Mustangen er i Las Vegas bloggen, men vi kan godt ta noen fler bilder :o)
Ola- Margaritaen var nok som alle andre Margaritaer, så navnet var nok den største fordelen ;) Mackmyra – The Swedish Whiskey! Haha, utrolig bra. Er den laget i de svenske skoger?
Mamma: Takk! Det er en beach-kjole jeg kjøpte på Wal Mart av alle steder. Skal kjøpe med et par farger.
Elin: Santa Barbara var nyydelig, blogg kommer senere! :)
Camilla
juni 17, 2008 kl. 6:10 AM
Gørill
Ja ja, der kan dere se…
Jeg har ikke fått det med meg… vender snuta til Las Vegas bloggen ;)