Vi kunne ikke dra fra Los Angeles uten å hedre en våre favoritt-regissører, David Lynch, først. Hvordan gjør man så det? En kjører selvfølgelig Mulholland Drive. Det er ikke bare tittelen på en av tidenes beste filmer, men også åstedet for flere hendelser i andre Lynch-filmer. Det var blant annet på denne veien at Lynch i det virkelige liv vinket forbi en aggressiv sjåfør, som responderte med å vise ham fingeren. Lynch var tilsynelatende upåvirket av hendelsen, helt til han la inn en lignende scene i Lost Highway. Denne gangen blir imidlertid den aggressive sjåføren innhentet og banket helseløs. Interessant måte å avreagere på.

Mulholland Drive fører til noen av de mest ekslusive nabolagene med den mest besnærende utsikten vi har sett. Veien leder til Encino Hills, det motsatte ytterpunktet til Crenshaw. Det luktet blomster, nyslått gress og nygrillet mat fra alle kanter. Vi fant oss en café rett ovenfor bokhandelen Barnes & Noble. Der fikk vi servert Coca Cola i karaffel! Jeg bestilte en cheeseburger mest for å se hva de kunne finne på med den, mens Camilla fikk lasagne. Hun syntes også det falt seg naturlig med et glass hvitvin til lunch.

Alle kyllingretter ble servert med skinnet fjernet, og de hadde lavkarbo-alternativer av det meste. Likevel bestod lasagnen hovedsakelig av et utall lag med pastaskiver. Den smakte dog fortreffelig. Det samme gjorde min cheeseburger, med et 300g kjøttstykke av høy kvalitet og en grankvist(?!) stukket gjennom midten av burgeren som pynt.

Bokhandelen var som en våt drøm for oss som liker bøker, film og musikk. Vi kunne ruslet rundt i butikken og plukket ut bøker i dagevis. Dessverre hadde vi begrenset med tid, penger og plass, så vi nøyde oss med en liten bunke hver. De hadde også et rikt utvalg av magasiner, og vi plukket med oss Car and Driver, Time og Scientific American.

Turen til Santa Barbara ble flerdobbelt forsinket. Først likte vi oss så godt i Encino at vi ble værende en stund. Derefter var det kø på Interstate 405. Da vi endelig kom oss til Santa Monica for å kjøre inn på Pacific Highway 1 så vi at en del tusen andre mennesker hadde tenkt samme tanke. Vi ble liggende i gangfart til et stykke inn på Malibu. Der løsnet det heldigvis, og vi kunne nyte over 20 miles med fortreffelig ”scenic driving”.

Det ble ikke mindre ”scenic” da områdene med bebyggelse tok slutt. Pacific Highway 1 er kjent som en av de flotteste veiene å kjøre på her i verden. Landskapet endret seg dramatisk da vi nærmet oss Oxnard. Det ble slutt på svingete vei og ulendt terreng. Alt var plutselig flatt og retningen linjalrett.

Den siste biten av veien kjørte vi Highway 101 for å spare tid. Vi ankom Santa Barbara på kvelden. Camilla  fulgte Capwell-familien i TV-serien Santa Barbara i sin tid. Dette gav grobunn for drømmen om å dra til California. Det var derfor en selvfølge for oss å få til en visitt. Byen er den peneste vi har besøkt på denne turen. Samtidig er det også en forholdsvis liten by. Av den grunn stenger forretningene tidlig. Dermed gikk vi glipp av alle de spennende småbutikkene langs hovedgaten.

Imidlertid passet det oss fint at det var lørdag. Det var mye liv i byen, og vi valgte oss ut et steak house med live irsk musikk. Vi bestilte en biff hver. Dette er kanskje de møreste kjøttstykkene vi har hatt gleden av å fortære. Musikken var ikke like fortreffelig som maten, men den var dyktig fremført.

Til dessert ble det et solid stykke cheesecake til Camilla og en gigantisk mud slide til meg. I likhet med kakestykket på Terrible’s i Las Vegas var denne biten hinsides alle rasjonelle proporsjoner. Jeg gjorde mitt beste og fikk nesten i meg hele stykket. Og det markerte slutten på vårt svært så korte opphold i Santa Barbara. Alt av hoteller var fullbooket lang tid i forveien, så vi hadde bestilt overnatting i Camarillo.

Camarillo er en liten by 45 minutter sør for Santa Barbara. Det vil si at vi kjørte tilbake samme vei vi kom for å ha et sted å sove. Beliggenheten til motellet var praktisk nok rett ved siden av en lang rekke outlet stores (fabrikkutsalg) og Edward Cinemas. Dessverre fikk vi ikke benyttet oss av dette, da vi kun hadde tid til å sove noen timer før vi dro videre nordover mot Santa Maria og vinsmaking.