Førsteprioritet på søndag var å komme seg til Santa Maria for å besøke vingårder. Vi hadde ikke tid til noen scenic drives, og kjørte rett inn på highway 101. Det var nok å se på likevel. Vi så stadig oftere tiltakende større områder med vinranker. Santa Maria er lokalisert nord i Santa Barbara County og således like i nærheten av et titalls vingårder.

Denne gangen kom vi oss heldigvis raskt både til og forbi Santa Barbara. Likevel var det blitt godt utpå dagen før vi ankom vårt motell. Best Western Big America var det fineste motellet (med det teiteste navnet) vi har besøkt på reisen. Men vi hadde ikke tid til å sitte lenge i de myke stolene eller stelle oss i det store badet. Vingårdene stenger tidlig, det vil si ca.kl.17 hos de fleste.

Cottonwood Canyon kom bardust på oss. Eller for å si det på en annen måte; personalet var noe spesielt. Vingården ble kjøpt opp av en av de større aktørene i dataverdenen. Han tjente stort på EDB på åttitallet og var smart nok til å selge seg helt ut før boblen sprakk på slutten av 90-tallet. Hans store drøm i livet var å fremstille vin. En del av pengene gikk dermed med til å kjøpe hele Cottonwood Canyon Vineyard & Winery. Produksjonen er såpass liten at vinen kun selges på selve vingården. Målet er å kunne konkurrere med de beste vingårdene i Napa Valley (og å ha det gøy i pensjonist-tiden, selvfølgelig).

Tilbake til personellet: Hos de store, kommersielle vingårdene er det en selvfølge at de ansatte ikke svelger vinen de smaker på sammen med kundene. Hos Cottonwood Canyon var det noe mer liberalt. Vi ble møtt en av en svært sjarmerende, småfull ung dame. Kontakten var god fra første minutt, og hun la ut om sitt eget liv, viste frem tatoveringene sine og viste stor interesse for oss og vår bakgrunn.

Da vi kom på slutten av arbeidsdagen, var hun nå på stigende rus. Hun ble mer høylydt, men på en svært så underholdende måte. Vi syntes det var såpass gøy at vi ble værende på denne vingården. På samme sted jobbet også en ung mann. Vi fikk muligheten til å bli bedre kjent med ham mens den unge damen var opptatt med andre kunder.

Den sindige mannen kunne fortelle at han hadde ambisjoner om å bli filmprodusent i Los Angeles. Vi antok først at han var nok en tulling som drar til California i håp om å bli stor uten å ha noe av substans å komme med. Imidlertid viste det seg at han allerede hadde jobbet mye med filmproduksjon. Siden han hadde kontakter i bransjen hadde han blitt valgt fremfor flere tusen andre søkere til et filmstudio.

Vi ble kraftig imponert da han nevnte at han hadde vært med på å lage spesialeffektene til The Happening. Dette var en film som nettopp er sluppet, og som vi hadde tenkt å se på kino samme kveld! Han hadde ikke sett filmen selv og hadde heller ikke fått noen opplysninger om hva selve filmen handlet om da han jobbet med enkelte av scenene.

Vi kom så godt overens med de to ansatte at det ble snakk om å treffes efter stengetid for å spise middag. Coldhand Luke’s ble anbefalt. Vi dro i forveien og var litt usikre på om de faktisk ville møte opp. Efter en halvtimes tid kom begge og vi fortsatte praten i det lokale spisestedet. Det ble en mildt sagt uventet vri på vinsmakingen.

Coldhand Luke’s ligger rett ovenfor kinoen. Til tross for at det begynte å bli sent på kveld kunne vi ikke motstå fristelsen til å se The Happening. Filmen var en enorm skuffelse! Vi mistenker den for å være sponset av Greenpeace, Bellona, Al Gore og muligens Natur & Ungdom. Tanken er at naturen skal kvitte seg med menneskene ved å utløse noen kjemikalier som gjør at vi begår selvmord. Trær, busker og gress kommuniserer med hverandre for å lokalisere mennesker og utrydde dem. Kjempeskummelt. Noe å tenke på neste gang man vrir om nøkkelen i bilen. Uansett hadde dagen vært altfor full av uventede og positive overraskelser til at vi lot filmen trekke ned humøret.