Vår siste avtale i Las Vegas var utvelgelse av bilder til fotoalbumet (som var inkludert i opplegget) fra fotografen på Stratosphere Tower. Vi forstod raskt hvorfor bryllupet var forholdsvis billig. Dersom vi ønsket en pakke med rettighetene til alle bildene, DVD med fremvisning av bilder, noen innrammede bilder osv, ville det komme på ca.$1,200.- Det vil si at det ikke er bryllupet de tjener på, men bildene de tar av bryllupet underveis. Heldigvis hadde Freida filmet hele seremonien og vennene våre tatt mange bilder, så vi følte oss ikke ”tvunget” til å punge ut for bildepakken fra Stratosphere.

Det tok såpass lang tid å velge ut de bildene vi skulle ha til albumet at frokost ble til lunch. Vi snublet tilfeldigvis over en 50-talls diner på Stratosphere casino. Der bestilte jeg en ”six-pack” med burgere. Det er en samling av seks små burgere tett inntil hverandre. Visstnok noe som var vanlig på 50-tallet. Camilla bestilte vanlig burger og en Stratosphere Tower cola, dvs et halvmeter høyt glass med brus. Overraskelsen var stor da servitørene plutselig begynte å synge. Det var høyt nivå på fremførelsen, og det hele ble presentert på PA-systemet som om det kom fra en gammel radiostasjon.

Jeg kunne ikke motstå fristelsen til å ta en liten sniktur innom Los Angeles når vi var på vei til Palm Springs. Los Angeles strekker seg langt innover landet, og helt i ytterkant finner man Riverside. Her bor hovedsaklig folk som jobber mer sentralt i Los Angeles, men ikke har råd til å bo nærmere. Til tross for at det er en ”fattig” bydel, ser det flott ut der. Det er rent og ryddig, palmer langs gatene og den samme oppbyggingen av gatenett som vi kjenner fra resten av LA.

Vi fant en liten, meksikansk café. I denne bydelen er det flere som snakker spansk enn engelsk, og plakatene med dagens tilbud o.l. var på spansk. Kokken/servitøren/eieren (samme person utførte alle oppgaver) forstod nok engelsk til å ordne bestillingen vår. Tamalen og burritoen smakte utmerket.

Palm Springs ligger ca.1.5 timers kjøring ut i ørkenen fra Riverside. Over ørkenfjellene opplevdes veien som en berg- og dalbane. Vinden samlet seg i store passasjer og drev hundrevis av vindmøller. Jeg priset automobilgudene for at det ikke var min egen bil som ble sandblåst da vi cruiset avgårde highwayen.

Palm Springs er en usedvanlig pen liten by med ca.400 000 fastboende og 3.5 millioner besøkende i året. Det er hit kjendisene dro for å dø før i tiden. Gater, butikker, biler og folk gav tydelig inntrykk av at det er store mengder $ i omløp her. Det er lite trafikk og rolig tempo på det meste. Vi skulle gjerne vært der lenger, men dette var kun et overnattingsstopp på veien til San Diego.